En hel dag til også er det fredag og Miss Bosnia (som jeg har valgt å kalle henne) kommer.
Hva føler jeg egentlig??
For å være helt ærlig så tror jeg at jeg føler så mye på dette tidspunkt at jeg rett og slett ikke føler noen ting.
Vet ikke om jeg skal le eller grine.
Vet med sikkerhet at jeg ikke får lov av Ms. May og gråte og vet med sikkerhet at det ikke blir noe bedre.
Men hva skal man gjøre da?
Blir som å gi opp barna sine for adopsjon.
Åpen adopsjon vel og merke.
Men er liksom som å ha unger på "lån", oppdra dem så godt man overholdet kan, for så å gi dem til vilt fremmede.
Som man ikke kjenner og kanskje ikke en gang stoler på.
Så skal man bare stole på dem da, overlate alt av ansvart og alt av plikter man har oppfylt så godt man har kunnet (selvom det sjeldent føles verdsatt på noen som helst måte). Man skal stole på at den som kommer "etter" skal kunne gjøre alt det man selv har gjort. Og ikke nok med det, men man får krav om å lære "den nye" til å gjøre det man gjør hver dag ennå bedre..
Man skal lære opp ett annet menneske til å leve det livet man selv har levd i nesten to år.
Man skal pakke tingene sine, overlate hus og hjem også skal man bare dra..
Takk for meg lissom..
Det var koselig å være deres personlige Askepott disse to årene..
Håper "etterkommeren" gidder å finne seg i like mye dritt som meg..
Ehm..
Hva sier man til folk i en slik situasjon..
Jo, takk for meg men nå er det nok!?
Hva gjør man med noen som har vært så "snille" å "tatt seg av en" i to år, men samtdig har brukt ræva ut av deg! (sorry Fransken)
Kjøper man gave etter at man har gitt gave etter gave og ikke en gang fått ett Gratulerer på sin egen bursdag?
Sier man noe?
Hva sier man??
Nei, nå må jeg pakke ned litt mer av livet mitt jeg.. Flytte det ned i den kalde og mørke kjelleren jeg skal bo i mens Miss Prinsesse Bosnia får alt som en gang var mitt..
(Sorry min whining, men dette er tøffere enn jeg hadde trodd. Og ikke blir det noe lettere når jeg ennå ikke har fått ett eneste: "We are gonna miss you Mimi!" Det er bare Dajana snakk og fiksing og vasking og rydding og gavekjøping og plakatlaging og mas.. Seff er det jo jeg som må stå for alt dette..)
Men nå hører jeg pappa sin stemme i hodet som sier: "Det ordner seg for snille jenter!"
Well, guess what!?
Vil ikke være snill i dag jeg!
Jeg kommer til å legge frosker i skoene hennes! *mohahahaha*
Hva føler jeg egentlig??
For å være helt ærlig så tror jeg at jeg føler så mye på dette tidspunkt at jeg rett og slett ikke føler noen ting.
Vet ikke om jeg skal le eller grine.
Vet med sikkerhet at jeg ikke får lov av Ms. May og gråte og vet med sikkerhet at det ikke blir noe bedre.
Men hva skal man gjøre da?
Blir som å gi opp barna sine for adopsjon.
Åpen adopsjon vel og merke.
Men er liksom som å ha unger på "lån", oppdra dem så godt man overholdet kan, for så å gi dem til vilt fremmede.
Som man ikke kjenner og kanskje ikke en gang stoler på.
Så skal man bare stole på dem da, overlate alt av ansvart og alt av plikter man har oppfylt så godt man har kunnet (selvom det sjeldent føles verdsatt på noen som helst måte). Man skal stole på at den som kommer "etter" skal kunne gjøre alt det man selv har gjort. Og ikke nok med det, men man får krav om å lære "den nye" til å gjøre det man gjør hver dag ennå bedre..
Man skal lære opp ett annet menneske til å leve det livet man selv har levd i nesten to år.
Man skal pakke tingene sine, overlate hus og hjem også skal man bare dra..
Takk for meg lissom..
Det var koselig å være deres personlige Askepott disse to årene..
Håper "etterkommeren" gidder å finne seg i like mye dritt som meg..
Ehm..
Hva sier man til folk i en slik situasjon..
Jo, takk for meg men nå er det nok!?
Hva gjør man med noen som har vært så "snille" å "tatt seg av en" i to år, men samtdig har brukt ræva ut av deg! (sorry Fransken)
Kjøper man gave etter at man har gitt gave etter gave og ikke en gang fått ett Gratulerer på sin egen bursdag?
Sier man noe?
Hva sier man??
Nei, nå må jeg pakke ned litt mer av livet mitt jeg.. Flytte det ned i den kalde og mørke kjelleren jeg skal bo i mens Miss Prinsesse Bosnia får alt som en gang var mitt..
(Sorry min whining, men dette er tøffere enn jeg hadde trodd. Og ikke blir det noe lettere når jeg ennå ikke har fått ett eneste: "We are gonna miss you Mimi!" Det er bare Dajana snakk og fiksing og vasking og rydding og gavekjøping og plakatlaging og mas.. Seff er det jo jeg som må stå for alt dette..)
Men nå hører jeg pappa sin stemme i hodet som sier: "Det ordner seg for snille jenter!"
Well, guess what!?
Vil ikke være snill i dag jeg!
Jeg kommer til å legge frosker i skoene hennes! *mohahahaha*
Åhhhhh, sympati takk!!
Bare litt??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar