Den farligaste av våra fördomar är tron att vi inte har några

Har fulgt med på en blogg i det siste.
Og i dag leste jeg noe som gjorde at jeg rett og slett ikke klarer å holde den for meg selv lenger. Trykk her: http://nealdenise.blogg.se/index.html så kommer dere til bloggen hennes..

Dette er bloggen til Svenske Denise Neal..
Ho er au pair her hun også, ikke så langt fra her som Martina og jeg bor faktisk.
Denne jenta har opplevd mer de få dagene hun har vært au pair enn en stakkars 20 åring burde få lov til å oppleve ett helt liv..
Ho har:
* pakka koffertene til opp til flere venninner
* sett en god venninne bli hentet av ett Svenskt spesialteam med leger fordi ho som 20-åring har kreft i magesekken
* mista en kjempe god venn hjemme i Sverige

Selvom alt dette har skjedd og ho selvfølgelig er kjempe lei seg for alt dette så har hun ett smil om munnen og prøver å gjøre det beste ut av det!
Som hun selv sier så er dette den eneste måten og takle det på og det eneste som gjør at man ikke går under selv..

Helt utrolig å tenke på at noen skal måtte gå igjennom alt det på en gang.
Det var ganske tøft den gangen jeg hadde alle tingene mine i søppelsekker i oppkjørselen til The Dettores og ikke en gang kunne ringe mamma for noen trøstende ord. Men dette kan jo ikke måles med hverandre en gang!

Får håpe Martina har rett med sitt utsagt om at "ulykker kommer i tre" og at hennes "lykke" snart snur!
Stå på Denise! Det som ikke dreper, gjør deg sterkere!