USA er ett fint land helt til..

.. man blir syk..
Åh, du har ikke forsikring sier du?
Skjønner, du har forsikring, men ikke kortet med deg, bare nummeret?
Ja, men da er det ikke så mye vi kan gjøre. Da må du betale 149$ bare for å gå inn å se lengen!
Flott!!!!!!
Så jeg bestemte meg (selv om ho mamma sa at jeg skulle til legen i dag) for at jeg skulle vente til i morgen, sånn at jeg kunne ha alt i orden og slike ting.

Vi måtte jo på dette legekontoret alikevel. For når Dave kom hjem fra jobb i dag så gikk han opp for å skifte, Stephanie gikk etter.. Etter noen minutter hørte vi en hel masse gråt, falsk gråt trodde vi. Noe det senere viste seg å ikke være.
De kom ned og Stephie hadde ett stort kutt i hodet. Ho hadde vist skulle leke skilpadde, også hadde ho reist seg opp og skalla med ett bord.
Så etter en del snakk og fundering fant de ut at de skulle ta ho med ett sted så en lege fikk sett på det. Og da kunne de jo like gjerne ta med meg..

Vi kom oss omsider dit og jeg fikk beskjed om at siden jeg ikke hadde forsiktingskortet mitt, bare nummeret så måtte jeg som sagt betale 149$ bare for å se legen. Også kom alt utstyr og sånne ting oppe på der.
Jeg fant ut at da kunne jeg like gjerne vente til i morgen sånn at alt var i orden. Det var jo tross alt ikke SÅ vondt (i alle fall ikke når det er mange hundre $ inne i bildet),
Så jeg satt meg ned og venta, hørte min nydelige Stephanie skrike.. Noe som ikke var noe sørlig i det hele tatt.. Lurer på om jeg noen gang kommer til å klare å få mine egene unger. Jeg freeker jo ut med disse to, og de er ikke mine en gang!
Så, etter en stund gikk jeg på do..
Mens jeg satt der og ante fred og ingen fare fikk jeg øye på en tydelig rød strek som gikk fra min meget verkende tommel, oppover armen, forbi albuen og nesten helt opp til armhulen min.
Panikk!!!!!
Da skal jeg love dere at tårene og savnet etter Mamma var mange og stort!!!!
Jeg gikk bort til resepsjonen og sa som det var til damen: Penger eller ikke, jeg har nok ikke noe valg lenger..
Så fylte jeg ut papirer, (mens tårene strømmet.. Kall meg gjerne en baby om du vil, men ikke før du står på andre siden av jordkloden uten mammaen din og vet ikke hva som skjer med noe som helst) og satt meg og venta.. igjen..

Ikke lenge etterpå kom Stephie ut, med to svære blå sting i hodet!
En modig liten 5 åring det skal jeg si dere!!! *stolt av deg jeg jenta mi*
Så ble jeg ropt inn, veid, målt blodtrykk og feber på. Legen kom inn, klemma og styra med fineren min. Så fikk jeg beskjed om at jeg var altfor gamel til å gråte! (Hva!? Hva er det for noe å si?? Jeg er da ikke laget av stein heller!!!)
Han tok en prøve, fortalte meg at jeg kanskje ikke var så flink sykepleier som jeg trodde jeg var når jeg hadde prøvd å fikse fingeren min på egenhånd, gav meg antibiotika (igjen.. HATER antibiotika! HATER!!!!) og sendte meg hjem med en neve med plaster i hånda!
Han høres ganske slem ut.. Han var kanskje direkte, men ganske så koselig!

Nå er jeg trøtt, sliten, sulten og dritt lei denne forbanna fineren min!!
God natt mine skatter! Savner dere!! - Bloggæs