Sometimes you just don't know what's comming..

Aller først så må dere bare vite at det gikk bra.. Det går bra og vi er like hele..

Det var altså søndag ettermiddag og Greg og jeg hadde akkurat landa. Så bestemte jeg meg for å dra å være sammen med min kjære Martina. Hadde jo ikke sett ho på mange dager og hadde savna ho masse masse.
Så vi bestemte oss for å dra ut å spise middag også på kino og se New Moon.. Jeg ble sluppet av hos Martina, vi kom oss i bilen og kjørte ikke mer enn ca.3 minutter nedover veien.
Der som Martina bor er veien veldig svingete og veldig uoversiktlig. Vi kjørte ganske sakte, siden det var mørkt.
Vi kom opp mot en sving og så en bil komme imot oss, KJEMPE fort. Altfor fort! Han kjørte helt sikkert i 80 og kom rasende rundt svingen, klarte ikke å holde seg på sin side av veien og fløy inn i oss..
Heldigvis så stod Martina på bremsen og svinga så langt til siden som hun kunne.. Her ser dere bilen vår etter krasjen. Siden vi svinga til siden så sklei han på en måte bare forbi oss. Hadde vi ikke svinga hadde han troffi oss rett frem og det hadde ikke vært noe bra.

Som dere ser så utløste airbaggen seg.

Det var skikkelig ekkelt, for jeg husker ikke så mye.. Jeg husker at bilen kom imot oss, at Martina svingte inn til siden og at ho tok tak i hånden min. Så etter det så var det ett kjempe HØYT pip i ørene mine og det var røyk og det lukta brent. Jeg så på Martina og det så ut som det gikk greit med ho. Det eneste jeg tenkte på var at bilen skulle eksplodere for det var så mye røky inni der. Så vi kom oss ut og var skikkelig sjelvende. Jeg ringte til Jaquie, Martina sin verdsmor og vi gikk for å se hvordan det gikk med de som kjørte inn i oss for de var skikkelig langt oppe i veien.
De hadde to små barn i bilen, men brydde seg ikke om annet enn bilen.
Vi ringte til politiet og gjorde alt "det rette". Jeg vet i alle fall at jeg klarer meg fint i en "ikke-bra" situasjon for jeg var helt kald og rolig. Gjorde alt det rette i den rette rekkeføllen og tok bilder til forsikringsselskapet og i det hele tatt.
Etter at politiet og tauebil og alt der der hadde dratt satt jeg meg ned og brøt sammen! Tårer og pusting gikk hakk i hel og jeg hadde det ikke så veldig bra..
Men det gikk jo bra.. Tenk hvor mye værre det kunne gått.. Eneste som var etter krasjen var at jeg var veldig sliten og støl i kroppen. Men det gikk jo bra! =)