White Water Rafting in West Virginia!

På søndag var det White Water Rafting trip til West Virginia som stod på agendaen. Gleda meg som en unge i lange lange tider nå og endelig var det tur igjen.. Den fikk noen vendinger som jeg ikke helt hadde regna med, eller nøt..

Men la oss begynne fra begynnelsen her nå..
4 am: Klokka ringer, jeg er hos Carolyn og har sovet nøyaktig 40 minutter. *flott* Kjører hjem, pakker og klarer å glemme snaksen min som jeg hadde brukt så lang tid på å lage. (komablanding med nøtter og sjokolade) Men den smakte godt når jeg kom hjem også.

5.30 am: Annkommer Carina sitt hus, plukker hu opp og kjører til Wawa!
Kaffe? Jah takk!!
Stor kopp? 2 x ja takk!
Bagel med grønnsaks cream cheese? Ja takk!
Pretzel? Ja takk!

6.20 am: Annkommer Borders i Newark som den første bilen der. Man skulle jo tross alt ikke møte før 6.30! Folk kommer kjørende, trøtte i tryne og ikke veldig interesert i å finne nye venner. Carina og jeg derimot er på dette tidspunktet gode og mette og litt høye på kaffe. (dere sier kanskje stakkars alle de rundt oss!? Nei, vent med det er dere snille!)

6.45 am: Bussen forlater Borders, 15 minutter for seint. Even though Nick gav streng beskjed om at alle som kom for seint ville bli left behind.

7 am: Carina + Camilla/Millie/Mimi = Prøve å få venner..
Vi kommuniserer på tryss og tvers av bussen og prøver å få igang en samtale..
Resten av bussen = "litt" oppgitt over desibell nivået på oss..

9 am: Bussen begynner å våkne og vi snakker stadig mer og mer engelsk.. 80% av alle som var på denne turen i år var Tyskere. Og ikke det at jeg har noe imot Tyskere.. Men jeg må innrømme at jeg ikke er kjempe begeistret for Tysk. Og hvorfor må man snakke sitt "eget" språk når man er på tur sammen med folk som er fra andre land?

Bilde tid.. Med solbriller, med tanke på at vi ikke har sånn kjempe masse søvn bak oss.

Etter dette er tid ett begrep jeg ikke har noe som helst begrep på. *like greit, og fult av likegyldighetsfølelse*
Når vi endelig kom frem sa de at det var for seint til å ta med lunsjen på vannet, så vi spiste før vi dro ut. Brød med majones og ost med Oreo's til dessert! Viktig før man skal out and hit the river. Maike (en kjempe søt jente som bor bare 10 minutter fra meg), meg og Carina poserer med maten i munn! *viktig*
Så gjorde vi oss klare, med bikini, solkrem, hårspray (viktig assa, er man en Citygirl så er man en Citygirl!!), redningsvest, hjelm og åre.
Jentene er klare som bare det. Må også ærlig innrømme at noen introduksjon blir det ikke, for da må jeg nemli ha en oppfriskning selv først. *søte jentene*
Før vi fikk raftene våre på vannet og rumpene oppi var det en kjapp gjennomgang av hvor man skulle stikke bena og hvor man skulle stikke rumpa om man skulle falle ut. Rettere sagt: Bein opp, rumpe ned..

Australia (som jeg kaller ho siden jeg vet hvor ho er fra, men ikke hva ho heter), Maike og meg i raften!

Vår kjekke, og morsome instruktør Max.. Sjekk de musklene a.. Ehm.. Jeg mener: sjekk den blå himmelen og det fine været vi hadde!
Han var den som sa: "What do you call a rafting instructor from West Virginia without a girlfriend??"
"Homeless!!!"

En av de andre båtene med en intruktør med en veldig morsom pose, i alle fall for 6 fjortiss jenter.. *lol*

Carina and I, in our Gitarhero pose! Begynte vel i fjor, så vi måtte liksom bare "føre arven videre" i år.

Alle jentene ombord. Fra venstre har vi: Australia, Maike, meg, Carina, Miri og hu siste husker jeg ikke, men jeg vet at ho er au pairen til en av Obamas menn så hu driver å henger in The White House.. *misunnelig ja*Så var det en av jentene som datt ut av raften sin og dro på tur alene ned det ene fallet. Redning måtte til og Carina måtte holde raften vår. Dette gjøres, som dere helt sikkert ser.. Med stil!! *kjør hard kjør stil, og gjør det så feminint som overholdet mulig*
Føler at dette blir veldig mye bilder, men det er liksom ikke så mye å fortelle.. Så padla vi, så datt vi ned en liten foss, så padla vi igjen.. *kjedeliiiiiiii*
Så stoppa vi og hadde vann-pause og så pene var vi denne dagen.. *sjarmøræne selv*

Vi så en slange, som vistnok var skikkelig giftig. Dette er da informasjon som ble informert om etter at Nordgård bestemte seg for å ta på den, så ille giftig var den nok ikke.. Men frykt ikke kjære lesere.. Jeg er like hel..

Den siste lille biten fikk vi lov til å ride all natural.. So we did.. Og her er vår guide på vei ned etter at han kasta oss ut av raften! OM det var gøy da!!!!! JAHDAH!! Så pen var jeg altså denne dagen! All natural og LITT fornøyd!
Adrenalin sa du?? JA TAKK!!!
Meg og Carina poser igjen..
Var morsomt når vi kom ned der, for hele West Virginia var samla og fulle nede på stranda. Vi fikk til og med tilbud om øl! *smile*

Så kommer vi til den nest beste (les: nest værste) delen av turen.. På vei opp igjen, i det sekundet han ene instruktøren er ferdig med å tulle om hvor farlig denne bussturen er så begynner det å brenne. Ingen vet hvorfor eller hvordan, men ut kom vi.. Og det i en fykende fart.Så, her står vi da.. Og klør oss i hue og lurer på hva som skjer.. Laidback som disse folka er så var det å starte bussen igjen og prøve på nytt.. Denne gangen uten flere stopp og flammer.
Så var det å sitte på denne meget humpete bussen en 40 minutters tid, skifte til tørre og varme klær.. Og undertøy!! Luksus! (tror ikke jeg kunne levd ett sånn liv assa.. Sier ikke at jeg ikke har lyst, for det har jeg.. Og det noe så veldig.. Er bare det at jeg tror ikke jeg er laid back nok.. Jeg er for jente, med alt for mange vaner og rutiner.. Men jeg må innrømme at det er drømmen.. Mer kommer senere)
Så ordna vi med bilder, som en fotograf tok. De kommer jeg også tilbake med senere, siden de er på vei i posten..

Så var det bussturen hjem da.. Hvor skal jeg begynne?
Med Diesel stoppen?
McDonals's?
Veldig slem Tysker?
Høylytte Tyskere?
Mangel på søvn?
Begynnelsen igjen kanskje.. Here we go!
Bussturen hjem begynte ganske så greit.. Vi var alle veldig oppspilt, sultene og pratsome. Så stoppet vi på McDonald's, og siden jeg er vegitarianer så lovet jo ikke det så godt.. Men heldigvis vet dere.. Så har de Fish-Oh-Filet..Dette er 380 kallorier med delikat (jeg hadde heller aldri trodd at jeg skulle bruke det ordet om noe fra McDonald's) fiske burger! *namme namme namme* Den var god!!! Vet ikke om dette skylles adrenalin rusch, mangel på mat eller om den rett og slett var så god! Men i går smakten den bedre enn noe jeg noen gang har spist! (jah, er nok adrenalinet som snakker ja.. Men pytt pytt) Denne lille tingen ambefales om du er McDonald's fan!

Så kjørte vi en god stund igjen.. Lå i 30-35 opp bakkene og buss sjåføren prøvde å si at han skulle ha mer betalt for at han stoppa.. Nei du mannen, jeg tror ikke det.. For når vi nemlig var intet mindre enn 30 minutter fra Newark, og veldig mye nærmere hjemme og senga.. Så gikk vi tomt for.. Diesel!
For dere som har peilig så vet dere at dette er som oftest ikke bare å fylle på igjen. Fordi når det går tomt for Diesel så har rørene en tendens til å sprekke.. Ikke vet jeg hvorfor, og ikke vet jeg hvorfor jeg vet dette heller, men det er nå en annen sak.
I alle fall så prøvde de å fylle den opp igjen, etter at de hadde gått (!!!!!!!!) 5 miles (8 kilometer) for å få tak i Diesel.. Ja, det var da 4 menn/gutter ombord og å spørre noen om hjelp er jo ikke ett option!
Så, altså.. 3,5 timer, mange høylytte Tyskere, en som satt bak meg og ville ikke slutte å sparke i setet mitt og en veldig sliten Camilla senere så fikk vi en ny buss og kom oss hjem..
Buss sjåføren fikk sparken på stedet og vi var ikke veldig snakkesalige den siste biten hjem.. Var hjemme klokka 3. bare 5 timer etter planen.. En liten smule sliten og støl! Men hein dundre for en fantastisk dag det var!!!!
Adrenalin = Namme namme!!