Vekt.. Og mat..

Dette med vekt er vanskelige saker..

Jeg sa for ikke så lenge siden at bloggen skulle nå begynne å handle litte granne om hva som skjer på innsiden av mitt kjære lille hode, ikke bare utsiden.
Og det er jo en del som skjer der inne da kan du si! =p

En ting som surrer ekstra mye rundt der oppe om dagen er dette med vekt. Som dere sikkert har fått med dere og sett så har jeg lagt på meg litt i dette landet. Ganske naturlig sier kanskje de fleste, men ikke noe jeg setter pris på for å si det på en veldig pen og sensurert måte. En kilo her og en kilo der kan man leve med, men når jeg nå i skrivende øyeblikk har ett par ola bukser jeg kan presse over ræva så er det ikke like morsomt.
Kanskje sånn det blir når man flytter til US and A tenker noen. Men jeg har oppdaget en liten ting som jeg gjerne vil dele med alle mine søte lesere som er så flinke til å legge igjen kommerntarer (i alle fall litt).
Dette med Amerikanere og mat er helt noe annet enn Europeere og mat. Her snakker jeg da om folhold til mat..
Hjemme så kan jeg gå en hel dag uten å spise, jeg sier ikke at dette er sundt sånn i det store og hele men at det er sånn det er noen ganger. Rett og slett fordi man har andre ting å tenke på. Man er ett sted, men henger med venner, man jobber, man shopper, man gjør det man liker å gjøre. Det er ikke det at man ikke vil ha mat, for ærlig talt, alle liker jo følelsen av å være mett og tilfreds. Det er bare det at man noen ganger har "bedre" ting å tenke på enn nettopp mat.
Det jeg prøver å si er det at her, i US and A. Her hvor jeg bor, så er det alt man tenker på. Ikke bare sånn at oi, nå var jeg sulten gett. Men den der, hvor lende siden er det jeg spiste sist? Åh jah, 4 minutter, men da kan jeg spise igjen. Alt dreier seg om mat, alt planlegges etter mat, neste måltid, neste snack, frokost, snack, lunsj, snack, middag, dessert, snack. Kjøpesenterene er fulle av snack boder, mat hjørner, resturanger og cookie boder. Jeg sier ikke at vi ikke har dette i Europa og Norge. Men det er anderledes her. ALT dreier seg om mat og dagen planlegges etter når neste måltid kan inntas.
Og det er ikke bare meg som sier dette. Snakka med Maria etter at ho flytta hjem og ho sa det at det var helt merkelig å ikke planlegge etter måltider. Dette har jo en del med barn å gjøre også, men Amerikanere generelt er obsessed når det kommer til mat.
Det er jo ikke rart at folk er fete. Men en annen ting jeg har lagt merke til er det at de som kjøper pretzels på stand er ofte de som trenger det minst. Mens de som jeg ser på treningssenteret hver eneste gang jeg er der er de som kanskje trenger det minst. Missforstå meg rett assa, det er sunt å trene. Men dette var for å sette det hele i perspektiv her..

Det er jo ikke rart at unger er fete når de blir belønnet med mat. Men på den annen side.. Hvem er det vel som har vokst opp uten å få is når man skrubber seg på kneet, eller har en vakker pappa som går i butikken å kjøper is og sjokolade når kjæresten har vært "slem"!?
Mine unger her, altså mine verds barn oppdras etter den regelen at mat er ingen belønning, men ett behov kroppen har. Jeg kan ikke få sagt det nok hvor mye respekt jeg har for denne regelen! Men å gjennomføre den.. Det er en helt annen siden av saken. Hvem er det vel ikke som gjerne vil kjøpe is når oppførselen har vært mye bedre enn forlanget? Eller når blodet renner nedover kneet og tårene nedover kinnene?
Jeg vet at jeg er oppdratt slik, ikke noe galt med det. Overholdet ikke!!!! Men jeg har virkelig respekt for Betsy som ikke vil at hennes barn skal vokse opp å trøste seg selv med mat hver gang livet møter en liten oppoverbakke.
(vær så snill, kjære foreldre og ikke ta dere nær av dette. Men ta det for det som står skrevet og prøv å forstå hva det er jeg gjerne vil si)
Når man ser på ungdommer her og ungdommer hjemme også så er det en klar forskjell. De hjemme som kanskje er i den kategorien jeg ville kalle overvektig har noen kilo de kunne kvitta seg med. De får kanskje høre det på skolen, er mindre populære og har kanskje ikke den peneste kjæresten. Men de er ikke OVERVEKTIGE slik som mange i dette landet. Jeg tror det at forskjellen er tilgjengelighet. Her er det så lett å få tak i usunn mat, jeg tør faktisk påstå at det er vanskeligere å finne ett sunt alternativ enn ett usunt. Alle fast food kjedene og all reklamen for dem. Det er lettere å trøste seg selv på vei hjem fra skolen, med mat.. Fast food.
Ungdom i Europa er heller ikke like bortskjemte som Amerikanere. Du skal bo bra langt ifra skolen hjemme om du skal rett på buss. Her så er det snakk om ett kvartal eller to så er den gule bussen der og plukker deg opp hver eneste dag.

Ja, så da vet dere det.. Jeg gleder meg til å komme hjem å ikke trenge å tenke på mat hele hele tiden.. Ikke trenge å planlegge alt etter neste måltid..

Og til alle dere som kanskje tenker noe av det samme, eller som har ett helt annet inntrykk enn meg.. Let me know!!
Og sånn helt til sist: Ha en fantastisk dag folkens!! *Me love you long time*