Meg og bare meg?

Har skikkelig lyst til å reise om dagen..
Ja, jeg vet.. Mye vil ha mer, og mer vil ha fler.

Gleder meg masse masse til turen med Truls og Benjamin som skjer om 9 og en halv uke. Og familien kommer på besøk og alt det der.
Men hadde vært så deilig å komme seg vekk litt nå, i dag lissom, eller i morgen da. Siden jeg sitter her i bare håndkle etter en deilig varm dusj etter en deilig og svett treningsøkt. (det var masse detaljer dere kanskje ikke trengte når jeg tenker meg om, men da vet dere det lissåm) Hadde vært så ille deilig å komme seg litt vekk fra unge mas, hus, gamel sliten bil, krav og kjøkken vasking. Bare meg selv, meg selv å tenke på, gjøre det jeg har lyst til hver eneste sekund av dagen og ikke ha noen rundt meg som forventer noe som helst av meg.
Jeg klager ikke! (igjen)
Jeg bare legger fakta på bordet (pappa!!!!!). Det er ikke hver dag det er like lett å være 22 år og ha to unger i bena 12 timer om dagen, forventninger, oppgaver, krav, gjøremål, flere forventninger. Det er noen (ganske mange om dagen) dager som jeg kunne tenke meg å stå opp å tenke: "Hmmmm, hva har egentlig Camilla lyst til å gjøre i dag?" Istede for den vanlige: "Jeg må rydde det, før jeg spiser, også må jeg rekke det og det og det og det før ungene er ferdig på skolen, også kommer kanskje Betsy hjem tidlig så da må jeg begynne på middagen litt tidligere, i tilfelle, oi, hva skal man ha til middag da?, hvor er skoa til Dani?, hvor er "Whitie"?, hvor er ryggsekken?, må ta med en kopp med vann, oi, det er noe lærer greier ja, de skulle hatt blomster, jaja, ikke mitt problem, pusse tenner, vaske henner, kle på unger, oi, kle på meg selv, hvor er "Betty"?, ta med bursdagsgave til den ungen, ta med "sign up" papirer, huske vannflaksa, snacks, ekstra genser, jakke.... osv"
Dere ser tegninga!?
Med fare for å gjenta meg selv: Jeg klager ikke!!!!
Og ja (pappa.. igjen..) velkommen til livet og hver eneste dag i resten av ditt liv! (hører deg si det så tydelig at det er nesten skremmende)
Poenget er det at når jeg flytter hjem igjen, skal jeg ha litt "Camilla-finner-seg-selv-tid", litt egoisme, men ikke så mye assa.. Det er bare det at jeg er ung! Jeg er ikke klar for dette ennå, jeg er ikke klar for å ta på meg alt ansvaret for en hel familie med hus og hjem og det som måtte høre med. Dette er noe jeg har tatt på meg for en kort periode, jeg vet det! Og det er vel det jeg prøver å si. Når jeg kommer hjem igjen er det tid for å være meg, være Camilla, være ung og nyte ansvarsløsheten.. Til en viss grad da (pappa.. igjen.. igjen..) selvfølgelig. Det er jo fortsatt noe som heter telefonregning og bensinbruk. Men tiden som ung, (og vakker.. neidah.. tulla.. hehe), skal nytes og den skal huskes og den skal nytes igjen!
Merkelig hva to unger og litt mas kan få en til å sette pris på, ikke sant?

Og en ting til!! (blir vist to)
Jeg har også kommet frem til det, at å sitte på pappa sitt fang er noe jeg har svært få planer om å bli for gammel eller for full av ansvar til!
Ja, pappaen min!!! Jeg savner deg, noe så fryktelig forfærdelig også det!
*du er best i verden du, den eneste ene*
Og som ho Bestemor Gerd alltid sa, og sier: "Dere ær vel heldie dere vel jentene, som har han pappa som pappa. Ække alle som ær så heldie som dere skjønner dere!"
*nydelig du Bestemora mi*
Jeg kommer snart hjem, og da vil jeg gjerne ha 1000 Bestemor klemmer, Pepsi Max og en HEL Daimkake! Jeg mener: "Kan jeg vær så snill å få Dami kake Bestemoræ mi?"