Mandag igjen.. Nå er det bare 2 og 1/2 dag til jeg reiser til Seattle! Man, som jeg gleder meg! Skulle ønske kontoen min hadde en null til, men sånn er det altså ikke.. Åh, tenk om det a.. Man hadde ett vist antall ganger man bare kunne legge til en null eller to på kontoen! (det skal jeg finne opp når jeg blir statsminister!!)
Dagen i dag har gått ganske fort egentlig. Føler at jeg ikke har gjort så mye da, men sånn er det med mandager.. Kjøre unger, hente unger, svømming, lunsj, lekser og nap også er liksom dagen nesten over. Hadde sweet potatoes til middag i dag! *mmmm, så godt*
Men jeg merker at hodet mitt begynner å forberede seg på å reise. Jeg skal jo hjem til jul og det gleder jeg meg veldig masse til. Men så er det alt det som må tenkes på før den tid. Jeg må pakke og rydde og ordne..
Planen er jo å pakke med en hel masse ting nå når jeg kommer hjem sånn at jeg ikke har så masse ting når jeg skal hjem på ordentlig. Pakke sånne ting som er viktig og som betyr en del. Sånn som dykkelogg og scrappbook og sånne "viktige" ting.
Men så er det jo ikke bare det med alle de materielle tingene..
Hva med alle følelsene?
Kan de pakkes ned og tas med hjem?
Kan jeg pakke med meg Dani?
Må ærlig innrømme at jeg er litt redd for å reise herifra. Hva med alt som er her? Det er jo her jeg bor nå, her jeg har hverdagen min og jobben min og senga mi og alt det der. Jeg vet jo at jeg har alle hjemme også. Og jeg vet veldig godt at alle hjemme gjerne vil ha meg hjem. Men det er jo en ting å komme hjem en liten tur. Alle er excited og helt i hundre for at jeg kommer, men så reiser jeg igjen også blir alle glade neste gang jeg kommer.
Hva når jeg kommer hjem sånn på ordentlig da?
Kommer det til å være stas i en dag også er det bare som om jeg har vært der hele tiden? Det er jo det jeg vil! At alt bare skal være normalt igjen..
Selvom det er MYE som har skjedd siden jeg flytta! Det er leiligheter, unger, ringer og giftemål. Er jo liksom ikke grenser på hvor mye som har skjedd med enkelte venner der hjemme!
Kommer jeg fortsatt til å "passe inn"?
Kommer alt til å være det "samme"?
Og hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg bli? Hvor skal jeg bo? Hvor skal jeg få penger fra? Hvor skal jeg trene? Sammen med hvem?
HJELP!!!!!
Jeg er redd jeg! For det meste merker jeg nå!
Men kanskje mest for å reise fra Dani! Lille ungen min!
Hvordan skal jeg klare meg hver eneste dag uten smilet hennes? Uten klemmer? Nussene hennes? Latteren!?!?! Det gode smilet som smiler så lurt mens ho sier: "I call u Mimu now! You my Mimu right Mimi? I said Mimi.. Ohhhhh, you are MIMU now!"
Min nydelige nydelige Danielle Lindsey! My baby!!
Men på den annen side, så er det en del ting jeg ikke kommer til å savne.. Sånn som bæsje bleier, rydde opp etter veldig rotete mennesker, dele bad med unger og bleier, innetider, annsvar for andre sine barn (de neste ungene jeg hadde planer om å ha x antall timer i uka er mine egene)..
Og der stoppa det opp! Er nok mer jeg kommer til å savne enn ting jeg ikke kommer til å savne.
Men hva skal jeg gjøre da?
Skal jeg studere?
Jobbe?
Kjøpe leilighet?
Bil?
Hjelpes meg så mye tenking a gett..
Nå skal jeg ta meg en kattevask også skal jeg go nite nite! God natt alle sammen! Og please let me know hvis dere har noen strålende ideer for min lyse fremtid!