Tilbake i Amerika..

Ja, jeg er tilbake..
Jeg er ikke hjemme i Amerika..
Jeg er tilbake..
For en liten stund..
Også.. Også skal jeg HJEM!

Hjem til Norge..
Det er nemli der jeg hører hjemme.. Der skal jeg bygge og der skal jeg bo.. Under den hvite bro..
Kanskje ikke helt ennå, men en dag!

Back to the place where I belong!

Jeg har ikke blogga ennå.. Ikke fra turen og ingenting etter at jeg kom tilbake.
Bloggings fra turen kommer, det er påbegynt og det kommer lengere ned.. Så, det er bare til å følle med..
Men sannheten er det at jeg har ikke orka å skrive noe som helst siden jeg kom tilbake.. Ikke bare har det vært en del jobbing og andre ting som har tatt opp tiden min, men det er også sånn at hvis jeg skulle blogga om hvordan jeg har hatt det de siste dagene så hadde dere lesere blitt helt schizofrene..
Det har nemli gått VELDIG opp og ned. Skikkelig berg-og-dalbane..
Sånn som foreksempel når pappa ringte meg på mandag..
Ser at det står Pappsen på telefonen..
Tårene rett og slett spretter ut av øynene mine..
Tar telefonen..
"Haaaalllo?"
Pappa: "Neimen.. Hva er det NÅ da?"
Meg: "Jeg savner deg jeg pappa!!"
Pappa: "Neimen Camilla da!! Du er vel nyyyyydelig vel.. (latter)"
Meg: "Ække det vet du pappa!! Men det er IKKE noe koselig at du bare spør om hva det er denne gangen.. Er ikke så lett å være meg se pappa! (stakkars meg lissom) Er ikke så lett å være så langt borte! Det går opp og ned vettu pappa! Du skjønner vel det?"
Pappa: "Jada jenta mi! Jeg skjønner jo det!"
Meg: "Ja, så neste gang du ringer og jeg er lei meg så synes jeg du skal støtte meg litt isteden!!"
Pappa (litt stille i den andre enden): "Jada jenta mi.. Jeg skal prøve på det!"
Til pappas forsvar så har jo han det med å ringe når jeg er skikkelig følsom og dritt lei det møkka stedet her.. Eller når jeg er så glad at man kan føle entusiasmen min gjennom telefonen.. Stakkars pappa får lissom ikke den "normale" Camillaen i mellom der..

Men ja.. Det er ikke synd på meg (bare litt noen ganger), men det er ikke alltid det er så lett når jeg veldig gjerne kunne tenkt meg å lagt meg i fosterstilling i armene til noen av dere der hjemme, når jeg er her..
Her.. På andre siden av jorda!

Men om ikke annet så har jeg funnet ut hvor jeg hører hjemme! Og det er ca.40 minutter i bil, veldig nærme en Bella!! Gud, så godt det var å være på sjønn igjen!! Og da ser jeg gjerne slik ut: