Kan ikke sies nok.. FOR en FORFERDELIG helg!!
Betsy, Dave, Clare og Erik dro til Atlantic City denne helgen, uten unger. Det resulterte da i at Maria og jeg jobba 32 timer med tilsammen fem unger på 6, 4.5, 3, 2 og 1 år.. *hjelp*
Shane, som er den yngste ville ikke sove og er så sterk at han klate å dra seg selv opp og ut av reisesenga. Endte med, etter mange forsøk med en hylende Shane at Maria måtte kjøre rundt med han i bilen i over en time mens jeg la de fire andre ungene. Når ho kom tilbake så prøvde vi igjen å legge han, uten hell. Endte med at Maria lå med han i senga i to timer til han sov ordentlig, før ho snek seg ut. Midt på natta så fikk vi flytta han over i reisesenga, men våkna 4 timer senere av at han romsterte nede på kjøkkenet.. 1 åringer er flott!!
Han har også en ting for doer. Han lukker opp og stikker hue nedi.
Så i går så skulle vi pakke sammen unger og snaks og dra i parken. Mens jeg holdt på å skjære opp epler begynte Stephaine å klage over at ho hadde så vondt i armen. Ikke så rart sa jeg til ho når ho lena seg på den. Var helt 100% sikker på at den bare sov. Men så, etter en 20 minutters tid så klaga ho fortsatt og jeg så at armen hennes var rød og hoven. Jeg ringte til Betsy og noen minutter senere var vi på vei til akuttmottaket.
Akuttmottaket her er ennå tregere enn hjemme fordi alle de som ikke har leger går til akutten med "små sykdommer". De som virkelig trenger hjelp må derfor vente. To timer senere kom Betsy og Dave og tok over ventingen. Jeg dro hjem for å hjelpe Maria litt med de fire gjennværende.
Clare som er barnelege dro for å se om det var noe ho kunne gjøre for Stephanie. Og det var det. Det som hadde skjedd var at albuen hennes, etter lek med Max (den eldste) var ute av ledd og Clare distraherte ho og fiksa den ved å sette albuen tilbake på plass.
En liten halvtime kom Stephanie hjem med den største isen ever og med to fungerende armer og ett kjempe stort smil. *heldigvis*
Når Maria og jeg endelig fikk fri i går så gikk vi oss en tur.. Endte med at vi gikk 1,2 mil og henta bilen til Dave på togstasjonen.. Godt for både kropp, sjel og sinn..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Hei Camilla. Bloggen er herved lest av undertegnede.
Jeg leser også bloggen din søta..har tilogmed kommentert jeg assa! Svare på mail skal jeg gjøre etterpå også tenk! Nedleggelse er derfor uaktuelt!!!! suss cikkz
huff..skal ikke alltid være lett!! men regner med at det til syvende og sist er verdt erfaringen ;)
Lest den jeg også. stå på Camilla...Glad i deg. Onkel Terje
Hei jeg leser din blogg, bare ikke så flink å komentere.
Men nå har jeg lagt inn en komentar,jeg og.
var nok ikke lett å holde styr på de alle når det gikk sånn. synes du er kjempe flink og tøff jeg , det mener jeg ! klem søskenbarnet ditt Maria
Hei Camilla.
Du må huske pa at slavejentene hadde det verre.Og det er bare 60-70 aar siden. Du greier deg.
Hilsen Bestefar.
Er ikke barn hærlige? Og så uttrolig mange erfaringer de lager for de i sin omgivning!!!!!
Synes du takler det bra jeg. Fortsett slik.......Leser bloggen din når jeg er innom stadion på jobb..
Legg inn en kommentar