Aller først: å prøve å ha en good work out med Bjørn Eidsvåg i øra er ikke noe jeg anbefaler. Ikke det at han ikke er bra assa, for det er han jo.. Men han og musikken hans er kanskje ikke det som får man til å jobbe hardest!?
Ikke Snow Patrol heller, men det er det som ledet med til hele den heller tankefulle treningsøkten. Snow Patrol sin sang: Chasing Cars
Spesielt:
If I lay hereIf
I just lay here
Would you lie with me and just forget the world
Forget what we're told
Before we get too old
Show me a garden that's bursting into life
Let's waste time
Chasing cars
Around our heads
Hvordan er det mulig å legge seg ned and just forget the world? Kanskje ikke slå opp med livet sånn med an gang, men ta en pause for litte grann? Legge seg ned å la verden, livet og alle problemene stoppe opp for litt.. I alle fall alle bekymringene, alle problemene, alle spørsmålene, alle kravene, og ikke minst alle forventningene.
Livet er ikke rettferdig..
”Life is like an onion, you peel off one layer at the time, and sometimes you cry about it”.
Men noen ganger blir det litt mye på en gang.. Både av det som er godt og vondt. Noen ganger vil man bare spole tilbake tiden og prøve igjen og håpe på at det som nettopp ble sagt ikke sier igjen på andre forsøk.
På mandag drev jeg og lekte med jentene nede. Vi drev og rulla rundt på gulvet og lekte kilemonster, klemmemonster og kyssemonser. Brått så kom Stephanie løpende og kasta seg over meg og sa:
”Millie, I love you!!!”
”I love you too Stephanie! Very much!!”
“Millie!? You are never going to leave me.. Right???”
Hva sier man? Hva sier han til en av de to menneskene jeg tilbringer gjennomsnittlig ti timer med om dagen når ho sier noe sånt? Hva tenker man i ettertid? Hvordan i all verden skal jeg noen gang kunne klare å reise fra barna mine?
Har en følelse av at når den tid kommer så blir det enten eller. Enten så er jeg så lei at jeg ikke kan vente ett sekund lenger for å komme meg hjem og begynne mitt eget liv eller så kommer jeg til å gjøre alt i min mulige makt for å få være her lenger. For å få være en del av barna mine sitt liv litt lenger..
Må også innrømme at begge skremmer meg like mye!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Millie min!
Så bra at du hører på snow patrol!! Husker du jeg nærmest tvang deg til å kjøpe den i dublin? Gøye tider! Jentene dine høres skjønne ut! Gleder meg til å treffe de! =) Vet enda ikke helt med skolen i NY, men regner med det går i orden.
huh, fikk frysninger av det innlegget her jeg søta...og en tåre i øyekroken. Men selvom du reiser til Norge(når tiden er inne), mister du jo ikke familien i usa fordet, du kommer til å ha to familier resten av livet. Og når jentene blir store, kan de komme på utveksling til deg i Norge;)
Suss fra cikki som er i usa hos deg om to uker;)
Legg inn en kommentar