søndag 7. september 2008

Dag 4 – Off = Dykking!

3.september:
Aller aller først: Gratulerer med dagen min kjære hostmom Betsy!!

Den andre dagen med Bermuda var det derimot ikke så mye å si på. Jeg stod opp klokka seks og gjorde alt som stod i min makt for å ikke vekke jenten, med seiser til norsken.
Etter det var det å gå rundt på båten på jakt etter mat, det var ikke så lett for den restauranten som det stod at skulle være oppe hele døgnet var veldig stengt. Jeg gikk ned og fant en annen som var oppe og som hadde noen skiver med brød som jeg kunne få. Det jeg ikke tenkte på før senere var det at det ikke er lov å ha med noen form for mat verken den ene eller andre veien på båten. Så maten ble kastet.
Men jeg kom meg ut, fant en taxi og fant etter noen minutter med en veldig koselig mann som ble litt oppgitt når jeg sa de kjørte på feil side av veien.
Fant dykke senter og åpningstiden, som var intet mindre enn en og en halv time senere. Så satt jeg der da, heldigvis hadde jeg med meg boka mi.
Når de endelig kom fikk jeg papirer som måtte fylles ut, betaling og deretter utstyr. Kom oss om bord i båten alle sammen etter en liten stund, også bar det ut til ukjente plasser.
Var innmari morsomt, for ingen viste hvor vi skulle til ca to minutter før vi var der. Ikke en gang han som styrte båten, som by the way er fra Praha.
Først dykka vi på ”L’Hermine” som var en Fransk fregatt som gikk ned i 1838. Var ikke noe i det hele tatt å se etter selve båten, men det var masse kanoner. Ho var også en av de siste Franske skipene som brukte seil, før Europeiske krefter byttet til damp.
Var ett helt greit dykk bortsett fra at buddyen min forsvant hele tiden. Han var veldig opptatt av seg selv om å svømme i motsatt retning av det vi hadde blitt enige om. (Stine min kjære! Hvor er du når jeg trenger deg??)
Det andre dykket gikk til ”Darlington” som ble bygget i 1881, i begynnelsen av damp drevene skip. Kapteinen hennes hadde ingen på vakt til å se etter grunnere vann når de skulle gå forbi Bermuda, så ho gikk ned i 1886. Det dykket var mye bedre enn det første for vi så mer av båten og hvor utrolig stor den var. Han jeg dykket med holdt seg også litt mer rolig og så under og over deler som stakk ut i hytt og pine.
Etter dykkene dro vi tilbake til dykkesenteret igjen, pakka sammen og fikk stempla og signert loggene. Etter det følte jeg meg ganske lost, familien min var jo på en eller en annen strand ett eller ett annet sted og jeg hadde jo ingen anelse om hvordan jeg skulle komme meg dit. Så, jeg stod utenfor en liten stund og funderte før jeg gikk tilbake til dykkesenteret og spurte dem hvor den beste stranden var og om hvordan man lettest kunne komme seg dit. Når jeg kom inn der var det ett annet par der som egentlig skulle dykke på ettermiddagen, men siden det ikke var nok dykkere og ganske store bølger så kunne de ikke dra ut. Jeg spurte dem hva de hadde planer om å gjøre og siden de ikke viste så spurte jeg om de hadde lyst til å dra sammen til en strand som de kalte hestesko. Så, vi tok bussen sammen og fant den fineste stranden jeg noen gang i hele mitt liv har sett. Mye finere enn Banana på Skiathos og i det hele tatt. Egentlig litt sånn man drømme om, hvit med palmer og turkist vann.. Egentlig, når jeg tenker meg så var den ennå bedre enn hva jeg noen gang har drømt om. Bildene er ikke rettferdige for det er mye finere i virkeligheten. De jeg møtte på dykkesenteret og dro på stranda sammen med heter Brooke og Derek og er fra Washington D.C. De er begge 34 og på cruise for å feire at de har vært gift i 10 år. Kjempe koselige folk som snakker nesten like mye som meg. Vi hadde det kjempe koselig der med strandstoler, parasoll og noen få Coronas! =)
Når vi skulle gå måtte vi jo ta noen bilder.. Og det endte slik:

Første bilde: Derek, Brooke og meg.
Brooke og meg, poser på den fine stranden.. =p Etter det tok vi taxi tilbake til båten, dusjet og gikk ut for å spise middag sammen. Når vi skulle til å få desserten kom resten av familien min så vi slo sammen to bord og spiste alle sammen. Etter en liten stund gikk Brooke og Derek, jeg satt sammen med familien min til de var ferdige med å spise. Så dro Stephanie på hennes barne party ting, Dani gikk å la seg og Betsy og Dave gikk ut. Ikke fordi de hadde lyst eller ork, men fordi det var bursdagen hennes. Jeg skulle lissom ligge i senga å lese og slappe av, men jeg sovna før jeg greide å gjøre noe som helst. Dave fortalte meg senere at han gikk inn, slo av lyset og bredde over meg ett håndkle siden jeg lå oppe på dyna. Jeg våkna midt på natta og spratt opp for jeg trodde vi hadde forsovet oss. Det hadde vi jo ikke for klokka var ikke mer enn halv to...

Ingen kommentarer: