Florida og besøk av Truls!

Etter en bitteliten uke hos min nye familie kom Truls på besøk. Jeg dro ned til flyplassen i Philly og møtte han der. Vi reiste derifra sammen, flyet var intet mer enn fire timer forsinket. Skulle reise klokka ni, men kom oss av gårde klokka 12. Flyet var forsinka på grunn av været. Hadde en meget morsom flytur med South West, vi fant ut på veien hjem at det var litt av tingen med de at de sa masse morsomme ting sånn som at dra masken over den store nesa de før du hjelper sidemannen sin nese, pass på at du forteller alle hjemme at vi er 20 minutter tidligere ute enn planlagt for vi er sikkre på at de hadde fått vite det om vi var forsinka. Masse sånne småting som var ille morro, i alle fall når man er skikkeli trøtt.

Kom oss i alle fall til den riktige flyplassen, Christoffer kom å henta oss og fikk oss trygt hjem. Truls var noe på overtid og jeg var noe sliten så begge to sovna før vi rakk å treffe hodeputa.

Den første dagen brukte vi på å kjøre rundt å bli litt kjent. Jeg ble ikke så ille kjent da for jeg satt bare på, men Truls fant veien den første dagen. *imponert*

På kvelden så fløy en hel del av oss til en annen flyplass ca. 20 minutter unda for å spise middag. Flyburger! Jeg for min del synes det var ille ille skummelt å sitte i ett fly med to personer som jeg kjenner. Er liksom ikke meningen at man skal kjenne den som flyr, bare stole på den. Men Christoffer var ille flink. Jeg hadde det litt bedre på vei hjem for da satt jeg bak og hadde lissom gjort det før. Men det var ille morro da.

På bildet er det meg, litt spent men mest redd ved siden av flyet mens Christoffer gjør alt han må for å få flyet klart til å lette.

På bildet under er vi alle veldig klare for å få maten. Boye, Joakim, Kristian, Kristoffer, Truls, meg, Christoffer og Kristina bak kamera.

På fredagen skjedde det ikke så mye. Vi spiste frokost og Christoffer og jeg var en tur på dykkesenteret for å høre om dykking for nybegynnere og sykking for Camilla på lørdag. Ikke noe problem noen av dem.

Så på lørdag så kjørte gutta meg til ett dykkesenter som var ca. 30 minutter borte. Litt skummelt å være der helt alene, men sånn er det når jeg er den enste som er kul nok til å være dykker. Fikk i alle fall to dykk, ikke av det helt store. Det var ikke så bra vær der nede når vi var der og det påvirker også hvordan det ser ut under vann. Så det var ca. 5 meter sikt. Men det var deilig å varmt, jeg så barakuda og ett vrak. Første dykket var på vraket og gikk til 24, 6 meter i 33 minutter. Var skikkelig merkeliig, når man kom til ca. 10 meter var det akkuratt som en vegg med kaldt vann på vei ned og en med varmt på vei opp. Var også innmari klart over 15 meter. Det andre dykket foregikk litt lenger inn, til 21,6 meter i 35 minutter. Deilig å være under vann igjen! =)

Dykka med den ene divemaster på senteret, ho var ikke så pratsom og hadde ingenting å vise meg under vann. Hadde vært mye mer morro å hatt noen jeg kjente der så vi kunne snakke om ting når vi kom opp. Eller i hele tatt å ha noen å snakke med på båten, følte meg litt sånn jente fra annet land som ikke skjønner noe alikevel så det er ikke så farlig.

På lørdagskvelden var vi ute. Var kjempe gøy. Var først å spiste biff, tok en del øl og noen drinker. Tok taxi fra der og til ett skikkelig kult utested. Møtte flere nordmenn der og hadde det kjempe gøy.

Søndagen var man en smule redusert, sov lenge, dro og spiste frokost, spilte minigolf, så på film sammen med masse folk og sov.

Så kom endelig mandag! SKYDIVING!!!

Truls dro og hjalp Kristina å flytte, mens jeg tok meg en tur til bassenget for litt kvalitetstid med boka mi. Og ett lite håp om å få litt farge siden jeg tross alt var i Florida. I alle fall så ringte Christoffer og sa det at jeg måtte være ferdig om 15 minutter for vi hadde time til å hoppe i fallskjerm klokka 2. *HJÆLP*

Vi samla en hel del igjen. Christoffer, Truls, Kristoffer, Runar, Kristina, Joakim, Marius og meg. Ble enige om to biler og kjørte. Var ille skummelt.. Kristoffer og jeg turde egentlig ikke, men ble enige i bilen på vei bort at hoppa den ene så hoppa den andre og den andre ville jo egentlig hoppe, så hoppe måtte vi. Kom oss frem dit, så en skremmende video om hva som skjedde dersom det skjedde noe, men ble enige om å ikke tenke mer på det og ha det gøy, bestemte oss for å filme det hele, betalte, bestemte hvem som skulle hoppe sammen, det ble Kristina, Runar, Kristoffer og meg i den første gruppa og resta i den neste. Gikk å fikk utstyret på, hver vår instruktør og var klare til å gjøre det mest skremmende hittil i våre liv.

Fikk litt instuksjoner om hva som skulle gjøres der oppe. Sånn som: bøye seg ned og lene hodet tilbakevrett før man hoppa ut av flyet. Puste hele tiden, slippe stoppene på fallskjermen når instruktøren klappa deg på henda og ikke minst ha det super duper gøy.

Så bar det opp i flyet. Jeg var overraskende rolig hele veien, men jeg tror det er mest fordi jeg ikke trodde jeg skulle tøre å gjøre det. Men vet dere hva??? Jeg HOPPA! (Ja, Bestemor.. Jeg vet at du ikke synes noe om det, men det er noe av det morsomste jeg har gjort i hele mitt liv.)

Og til alle dere andre: Det er det sykeste, feteste, morsomte, mest adrenalinfylte, mest sinnsyke jeg noen gang har gjort! Bilder??? Here you go!!!!

Klar som ett egg. Veldig mye mer rolig enn jeg hadde forventa. Redselen kom når jeg stod på kanten. Men da var det jo for sent allerede. Men var skikkelig merkelig. Fikk skikkelig følelsen av at dette er virkelig det siste åndedraget jeg tar. Heldigvis var det ikke det! =)
Så forsvant flyet. Husker egentlig desverre ikke så mye av de fem første sekundene av hoppet. Men er jo morro å se på bilder og film hvordan flyet bare forsvinner over meg.
Slippe når du klapper meg på hendene sa du??? NEI så veldig ikke.. Han klappa og klappa og klappa, tilslutt tok han henda mine og dro dem av. Veldig morsomt å se på videoen!

Så slapp man jo taket til slutt da, og det var så verdt det!!!!!! Flyyyyyyyyy!!!! Når de peker sånn ned så betyr det at skjemen kommer. Det viste jo ikke jeg noe om for meg var veldig opptatt av å nyte det faktumet at jeg fløy! Men du og du så glad jeg er for at jeg ikke var gutt i det sekundet der.. Var ikke noe behagelig å ha pupper heller siden jeg er inne på emnet.

Trygt nede. Sjelven som få og veldig fornøyd!! Fikk høre hele veien ned at jeg var grunnen til at han likte jobben sin, at jeg gjorde en kjempe jobb og at hvis jeg ville komme tilbake dit å jobbe som instruktør så skulle han lære meg alt han kunne! Er nok kanskje ikke helt umulig at jeg har streifa innom tanken! Litte bitte granne adrenalin som pumper da kan man si. Skal gjenntas!
Etter hoppet dro vi å spiste og snakke høylytt på norsk om hvor sinnsykt det var, når vi skal gjøre det igjen og i det hele tatt.

På tirsdag var det duket for dykking igjen. Var meningen at Truls skulle være med også, men han hadde mere lyst til å dra til Universal i Orlando. Christoffer og jeg fikk med oss Joakim, Marius og Kristoffer. Ingen av dem hadde dykket før. Var innmari festlig når vi kom til dykkesenteret for alle fire gutta er jo nærmere to meter. Ikke så lett å finne drakter som er lange nok. Men vi fikk det nå til. Og en del minutter med riging og ca 35. minutter kjøring var vi ved parken som vi skulle dykke. Blue Springs, ferkvann og grottedykk.
Bildet på siden ser dere hvordan en ekte dykker serverer vannmelon før man går i vannet.

Her er gutta endelig klare for å komme seg i vannet. Noe varmt med våtdrakter på en dag som den. Først så sjekka vi hvor mye bly alle trengte, så gikk vi etter min smak en litt for lang tur ned til vannet. Bortover langs kanten og kom endelig frem. Var veldig rent vann og masse folk som bada over grotta. Til guttas store glede: masse jenter i bikini! =p
Det som er med sånne springs er det at det komme masse vann ut av dem. Så det var ikke strøm, men kan sammenlignes med det. Skulle ingentling til før man ble tippa over eller mista kontrollen. Men en ting må sies: de klarte seg mer enn bra! Jeg hadde ikke klart å ha den kontrollen som de hadde hvis det var mitt første dykk.
Dykket varte i 45 minutter og gikk til 17,7 meter.
Dette bildet er tatt på ca. 10 meter.. Litt klart vann.
Christoffer og det berømte skiltet. På det står det: Prevent your death. Go no further unless trained in cave diving. Many open water divers (even instructors) have died attempting to dive caves.
Var meneingen at instruktøren skulle ta med både meg og Christoffer ned der, men Christoffer måtte på skolen. Vi brukte jo evigheter på å komme oss dit og i vannet, så han fikk ikke tid. Men intruktøren tok med meg ned dit da. 33,9 meter og 19 minutter, mitt dypeste og mørkeste dykk. Var kjempe morro da, skikkelig skummelt. Heldigvis så holdt han meg i hånda hele tiden. Når vi kom helt ned så kjente vi på vannet som kom opp. Var ille sterkt. Etter det så slo han av lykta, vi satt sånn i ett minutt i mørket. Var innmari skummelt, men jeg fikk det jo godkjent som grotte og dypdykk. Kjekkt å ha hvis jeg skal bli instruktør noen gang.
Når vi kom opp etter det andre dykket var det ett regnvær uten like. Og i Florida er det ikke sånn at det regner, det er mer at vannet bare detter ned. Kom oss hjem etter nesten en og en halv times leting etter Kristoffer.

På kvelden dro Christoffer til Orlando å henta Therese og venninna hennes Caroline. Og alle sammen møttes på Hard Rock og spiste middag. Kjempe koselig!
På onsdag så pakka vi, Christoffer og Truls dro å skøt på bane og jeg var nede ved stranda sammen med Kristoffer og kjøpte gave til jentene mine.
Flyturen gikk greit, ingen forsinkelser denne gangen. Tok taxi fra flyplassen og hjem, en taxisjåfør som ikke var sånn kjempe fornøyd. Er ca. 40 minutter å kjøre og ingen som bruker taxi rundt her. Men men..