mandag 30. mars 2009

<3 Hannelore

Takk for at du er den du er..
... for at du har vært her for meg så lenge, for at vi har så god kontakt igjen, for at vi er så forskjellige (motsettninger tiltrekker? =p), for alle minnene, for alle crazy påfunn, alle leksjonene, alle gode råd, alle oppvåkninger, all hjelp, for bursdagsfesten min, for alle påminnelsene hver dag om at hverdagen og Fredrikstad manger noe uten meg!!
Og du? Takk for sitatet på msn i dag, det varma virkelig sjelen min! Veldig masse glad i deg lille gull!

søndag 22. mars 2009

For en helg...

Kan ikke sies nok.. FOR en FORFERDELIG helg!!

Betsy, Dave, Clare og Erik dro til Atlantic City denne helgen, uten unger. Det resulterte da i at Maria og jeg jobba 32 timer med tilsammen fem unger på 6, 4.5, 3, 2 og 1 år.. *hjelp*

Shane, som er den yngste ville ikke sove og er så sterk at han klate å dra seg selv opp og ut av reisesenga. Endte med, etter mange forsøk med en hylende Shane at Maria måtte kjøre rundt med han i bilen i over en time mens jeg la de fire andre ungene. Når ho kom tilbake så prøvde vi igjen å legge han, uten hell. Endte med at Maria lå med han i senga i to timer til han sov ordentlig, før ho snek seg ut. Midt på natta så fikk vi flytta han over i reisesenga, men våkna 4 timer senere av at han romsterte nede på kjøkkenet.. 1 åringer er flott!!
Han har også en ting for doer. Han lukker opp og stikker hue nedi.

Så i går så skulle vi pakke sammen unger og snaks og dra i parken. Mens jeg holdt på å skjære opp epler begynte Stephaine å klage over at ho hadde så vondt i armen. Ikke så rart sa jeg til ho når ho lena seg på den. Var helt 100% sikker på at den bare sov. Men så, etter en 20 minutters tid så klaga ho fortsatt og jeg så at armen hennes var rød og hoven. Jeg ringte til Betsy og noen minutter senere var vi på vei til akuttmottaket.
Akuttmottaket her er ennå tregere enn hjemme fordi alle de som ikke har leger går til akutten med "små sykdommer". De som virkelig trenger hjelp må derfor vente. To timer senere kom Betsy og Dave og tok over ventingen. Jeg dro hjem for å hjelpe Maria litt med de fire gjennværende.
Clare som er barnelege dro for å se om det var noe ho kunne gjøre for Stephanie. Og det var det. Det som hadde skjedd var at albuen hennes, etter lek med Max (den eldste) var ute av ledd og Clare distraherte ho og fiksa den ved å sette albuen tilbake på plass.
En liten halvtime kom Stephanie hjem med den største isen ever og med to fungerende armer og ett kjempe stort smil. *heldigvis*

Når Maria og jeg endelig fikk fri i går så gikk vi oss en tur.. Endte med at vi gikk 1,2 mil og henta bilen til Dave på togstasjonen.. Godt for både kropp, sjel og sinn..

onsdag 18. mars 2009

Selvstendighet??

Hva i all verden er det??????

Var på bibloteket i dag og skulle leie noen bøker, men jeg har jo mista kortet mitt så jeg spurte om jeg kunne få lov til å betale for ett nytt. Det skulle jo være i orden det. Men så lurte den ikke så veldig koselige damen på om Dani var min. Jeg svarte som sant var jeg og sa at det var ho ikke.
"Nei, du er vel familiens au pair du tenker jeg!?" sa den fortsatt ikke så hyggelige damen.
"Ja, jeg er det" svarte jeg..
"Hva er familiens navn?"
Jeg tenkte ikke noe mer over det jeg og fortalte ho at familiens navn var May.
"Ja, da ser jeg her at familien din ikke har biblotek kort her hos oss, og det betyr også at du ikke kan ha ditt eget kort."
Sokkert som jeg var så spurte jeg om hvorfor.
"Nei, det er fordi at vi ikke stoler på au pairer her og det er så mange som har forlatt landet uten å levere tilbake bøker og uten å betale forsinkelses gebyrene sine."
Jeg ble helt målløs og sa takk for hjelpen og gikk..

Så kom følelsene senere..
Jeg er 22 år!!!!
Jeg bor sammen med en familie som ikke en gang er min, jeg har innetider (alle vennene mine kaller meg Askepott), jeg vasker og styrer og får ikke en gang ett takk, jeg rydder opp i dritten til andre dagen lang og får høre det når jeg har ett par sko for mye i gangen, jeg har ett bite lite rom med bøkene mine i vinduskarmen, jeg må spørre om tillatelse til ALT og jeg får ikke en gang lov til å ha mitt eget biblotek kort uten at noen "over" meg, må signere noe for at jeg skal få ha ett kort!!!
Nei, vet du hva?????? Hva er det jeg driver med????

mandag 16. mars 2009

St.Patricks Day Parade!

Søndag 15.Mars dro Maria, Ryan (en Amerikaner som vi henger en god del sammen med, Maria møtte han gjennom Brazil festene. Skikkelig allwright fyr) og jeg til Jim Thorpe i Pennsylvania for å se på St.Patrick's Day parade.
Paraden var bra, bedre enn jeg hadde trodd. De kasta godis på oss og de aller fleste (bortsett fra oss tre så og si) var fulle som fly klokka 12 på en søndag. Men hver sin smak, jeg for min del liker å være oppegående på mandag's mårræ'n. Den er liksom lang nok som den er..
Hadde en kjempe koselig tur, og fikk møtt familien til Ryan som også er kjempe koselige folk.. Fine og grønne var vi også for annledningen.
Resten av turen i bilder:

Den ene brannbilen som var veldig pynta for St.Patrick's Day.

Nydelige Maria'en min nusser meg på kinnet

Etter paraden og etter at vi hadde spist en heller merkelig middag dro vi til en kjempe vakker innsjø som var ikke så langt fra byen vi var i.
Jeg prøver å komme meg opp, mens Maria prøver å dytte meg ned. *be nice girl*

Alle tre foran denne nydelige innsjøen! (som jeg ikke husker navnet på) Som dere sikker også kan se på noen av bildene så er vi litt lei av å ta normale bilder om dagen! =)

Var en utrolig koselig tur! Vi var veldig slitene på vei hjem og både Maria og jeg slokna i bilen.. *stakkars Ryan*

torsdag 12. mars 2009

Første vårdag..

.. i alle fall nesten!

I dag var det deilig og varmt ute, men alikvel ikke så varmt som man skulle ønske.
I alle fall så lova jeg ungene å dra til lekeparken å spise lunsj der, men så når jeg hadde henta dem på skolen så fikk jeg melding av Betsy om at den nye tv en våres skulle komme i dag. En eller en annen gang mellom 12.30 og 3.30.. Så da var det å dra hjem isteden.
Min kjære Stephanie likte dette heller dårlig og satte i gang et skrike orkester som jeg ikke har hørt makan (som ho bestemor ville sagt) til noen gang.
Etter at ho endelig hadde roa seg ned ble vi enige om å ha piknikk med lunsj i hagen. Var veldig koselig og litt kaldt etter en halvtimes tid..